Mer levende enn ett bilde

English version further down the page

Plutselig ligger alle brikkene strødd på gulvet. Spillet er slutt. Det er bare oss to i rommet, det som startet som en koslig greie. Har nå blitt blodig seriøst. 
Jeg begynner å le, men det er bare fordi jeg vet hvor dårlig taper han er. Å være en del av en familie med ett ekstremt konkurranse instinkt kan være en utfordring. 

Far og sønn
STERKE FØLELSER

Merkelig hvordan en runde Geni kan få ut det “verste” i en voksen mann…..utfordringen kommer når hele familien er slik…..Men det betyr også at tap, seier og mestring bringer frem sterke følelser i oss alle fire. Noen takler det bedre en andre. Nå sett deg i situasjonen hvor du alene klarer å gjennomføre noe du har jobbet for lenge, når ett mål du har drømt om. For en følelse.

FELLES REFERANSER

Så forestiller du deg at du opplever det samme sammen med noen andre. Dere skaper minner og felles referanser. Å flyte på en sky av adrenalin og selvtilfredshet sammen. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har allerede har sittet og mimret om Besseggløpet vi deltok i tidligere i sommer.

Men selv om felles referanser er med på å skape bånd mellom mennesker, er det mange andre følelser du er innom i løpet av en fysisk utfordring. Sinne, irritasjon og det å være sliten. Selv om å bryte ut i latterkrampe, mens mor sitter fast i fjellveggen, kanskje ikke er den beste form for teambuilding, gjør det seg som en morsom historie å fortelle senere.

DET JEG VIL FREM TIL……

er at jeg tror at å dele opplevelser hvor du må jobbe med deg selv, i ett team med andre, kan gi deg noen av de beste minnene. Sterke følelser gjør at opplevelsen brenner seg fast, mer levende enn ett bilde.

Som en familie lærer vi å akseptere hverandres svakheter og styrker. Vi lærer å jobbe sammen og aksepterer at vi ikke er like sterke,og at noen ganger må vi tåle å bli presset. Alt i en fin balanse. Premien er å samle vårt felles konkurranse instinkt  å nå målet….for oss voksne i hvertfall. For ungene tror jeg heller det er den Cola`n som venter.

MULIG JEG TAR FEIL

Men jeg håper jeg har rett! At alle disse opplevelsen gjør oss til en sterkere kjerne.Og når det trengs, kan alt vi har lært om hverandre overføres til hverdagsproblemer. Jeg syns nå det i funker i hvertfall.


English:

Suddenly all the pieces was laying  on the floor. The game was over. There are only two of us in the room,what started as a relaxing evening. Was now  bloody serious.
I start laughing, but it’s only because I know how bad of a  loser he was. Being a part of and grow up in a family with a extremely competitive instinct can be a challenge.

STRONG EMOTIONS

But it also means that loss, victory and mastery brings out strong emotions. Some handle it better than others. But set your self  in the situation where you alone complete something you’ve worked for a long time, reach a goal you’ve dreamed of. What a feeling.

COMMON REFERENCES

So  imagine that you are experiencing the same with someone else. You are creating memories and shared references. To float on a cloud of adrenaline together. I do not know how many times we’ve already sat and reminisced about the Besseggløpet we attended in June.

But although common references are helping to create ties between people, there are many other emotions you visit during a physical challenge. Anger, irritation and being tired. Although breaking into laughter c while mom is stuck in the rock wall, maybe not the best form of teambuilding,  it`s a funny story to tell later.

WHAT I MEAN……

is that I believe that sharing experiences where you have to work on yourself, in a team with others, can give you some of the best memories. Strong emotions make that experience  stronger than a picture.

As a family, we learn to accept each other’s weaknesses and strengths. We learn to work together and agree that some of os is stronger that others, and that sometimes we have to endure being pushed. All in a nice balance. The prize is to gather our common competitive instinct to reach the goal … .for us adults at least. For the kids, I think that is the Cola waiting on the finish line.

MAYBE I AM WRONG

But I hope I’m right! That all these experience makes us a stronger family. And when needed, everything we have learned about each other can be  transferred to everyday problems.

En jævlig big deal!

English version further down the page

Tenk at en person,ene og alene kan ha så stor innvirkning på hvordan mitt år og min hverdag skal bli. Endre alle planer, og være en så stor kilde til frustrasjon. 

 

EN “BIG DEAL”

Vi har en 11 åring, og det er en jævlig big deal. Uten å utlevere for mye må jeg fortelle at han får meg  sint, redd, frustrert. Gir meg lyst til å gråte, skrike og  gi opp. Men han har også evnen til å gjøre opp for alt dette med en eneste setning : Jeg elsker deg mamma, en klem bare fordi han ikke har sett meg hele dagen eller bare ett smil.

Vi har nådd ett punkt hvor grenser skal tøyes, hvor alt er slitsomt og mamma(..og pappa!) kan være skikkelig masete og teit. Tung pusting og tunge sukk er blitt dagligdags.

Jeg fikk selv barn når jeg var 22 år, ikke altfor ung, men alikevel ung, Og underveis er det gjort mange valg både dumme, forhastede og noen smarte. Kan han ikke bare forstå at alt dette “maset” er for at jeg vil at han skal få maksimalt ut av sitt potensiale både innenfor skole og sport? At han skal jobbe godt nå slik at han er ordentlig forberedt på den dagen han må klare seg selv?

Å KREVE FOR MYE

Jeg skjønner det at hode er fullt av tanker og nye inntrykk. Og med dagens samfunn hvor alt skjer i lysetshastighet er det lett å bli stresset. Men jeg er sikker på at fysiskaktivitet,opplevelser i naturen og gode samtaler  gir rom for refleksjon, utvider horisonten, reduserer stress og gir en sterk mentalhelse. Jeg vil ikke kreve for mye, og jeg skjønner at skoleuken begynner å bli tøffere, men jeg vil så gjerne bare gi han  en sunn pause og gode  minner om barndommen til  den dagen han  er voksen og ikke har så mye tid til mamma og pappa lengre……er det så vansklig å forstå?

EN SNILL GUTT

Vi har en snill gutt, og det er også viktig å fortelle. Ordentlig og høflig, oppvakt og talentfull. Kanskje det er derfor denne overgangen er så stor?

Etter mange “mamma” samtaler med personer som har barn i samme alder og eldre skjønner jeg at dette kun er starten….. åååå om jeg gleder meg! Men uansett godt å vite at dette skjer med alle.

Vi kommer oss gjennom dette også vi, sammen.

Deilig og vite at minstemann følger raskt etter da det kun er 2 års mellomrom… #panikkangst 😉

IMG_0402


ENGLISH:

Imagine that one person alone can have such a big impact on how my year and my life will be. Change all plans, and being such a great source of frustration.

A “BIG DEAL”

I have an 11 year old, and it’s a damn big deal. Without telling  too much, I must say that he makes me angry, scared, frustrated. Makes me want to cry, scream and give up. But he also has the ability to make up for all this with a single sentence: I love you mom ,a hug just because he has not seen me all day or just a smile.

We have reached a point where boundaries should be flexed, where everything is tiring and mom can be really fussy and stupid. Heavy breathing and heavy sigh has become normal everyday life.

He was born  when I was 22 years, not too young, but still young, And along the way there have been many choices both stupid, hasty and some clever. Can`t he understand that all this is beacuse I want him to make the most of his potential both in school and sports? That he works  well now so  he is properly prepared for  the day he must take care of himself?

TO REQUIRE TOO MUCH

I realize that the head is full of thoughts and new impressions. And with today’s society where everything happening  in lightning speed, it is easy to become stressed. But I am sure that physical activity,experiences in nature and good conversations gives room for reflection, expandins the horizon, reduces stress and provides a strong mental health. I don`t wan to demand too much, and I realize that thw school week is starting to  gett tougher, but I would so love to just give him a healthy pause and fond memories of childhood for  the day he is an adult and no longe  have so much time for mom and dad……is it so hard to understand?

A NICE BOY

I have a good boy, and it’s also important to tell. Proper and polite, bright and talented. Maybe that’s why this transition is so big?

After many “mom” conversations with people who have children at the same age and older, I realize that this is only the beginning … ..  I can not wait! But anyway good to know that this happens to everyone.

We will get through this, together.

En kronglete morgen + oppskrift

English version further down the page

“Den eneste oppgaven jeg klarte å krysse av listen var å legge meg, og til og med det ble for sent” . En grei beskrivelse av gårsdagen. Jeg kunne ha stoppet der, men noe bra kom ut av en kronglete fredagsmorgen.

IMG_0419

MORGENRUTINER

Planen var å jogge kl:5 og så servere frokost til resten av klanen. Men da arbeidsdagen ikke sluttet før kl: 23 dagen før ble det uaktuelt. Oslo Maraton henger nå offesielt i en tynn tråd.

FREDAG = PANNEKAKE FROKOST

Vel… hva gjør du når melkekartongen er tom, og pannekaker er morningens høydepunkt? Da lager du en ny oppskrift med det du har:

BANAN- OG HAVREPANNEKAKER

ca. 6 stk

  • 1 moden banan
  • 1 egg
  • 2 ss havrgryn
  • 1 ss fibra mel (eller annet finmalt,grovt mel)
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1,5 ss lett gresk youghert
  • 1 ts kardemomme
  • 1 ts kanel
  • Smør/olje til steking

Kjør alt sammen til en jevn røre med en stavmiker e.l . Stekes gyldne på begge sider.’

Server gjerne med litt youghert og frisk frukt.

IMG_0430

Vel jeg fikk startet morgen med sitronvann,kaffe og mandler, men på vei ut døren,stresset pga unger som trengte hjelp bokbind og andre “siste liten” ting, husker jeg at JEG har jo ikke spist frokost.

Ganske greit forbedrings potensiale på disse morgen rutinene :S

GOD LØRDAG!


ENGLISH:

“The only task I managed to cross off the list was going to bed,and even that was too late.” A straightforward description of the previous day. I could have stopped there, but something good came out of a stressfull Friday morning.

MORNING ROUTINES

The plan was to jog at: 5 and then serve breakfast to the rest of the clan. But when the working day did not end until at 23 the day before it was out of the question. Oslo Marathon now officially hangs in a thin tread.

FRIDAY = PANCAKE BREAKFAST

Well … what do you do when the milk carton is empty and pancakes are the  mornings highlight? Well you create a new recipe with what you have:

BANANA AND OAT PANCAKES

about. 6 pieces

1 ripe banana
1 egg
2 tablespoons oats
1 tablespoon fibra flour (or other fine ground wholemeal flour)
1/2 teaspoon baking powder
1.5 tablespoons light Greek youghert
1 teaspoon cardamom
1 teaspoon cinnamon
Butter / oil for frying
Run everything together until smooth with a mixer el. Bake golden on both sides in the pan.

Well I started the morning  with lemon water and almonds, but on the way out the door, stressed because kids who needed help bindings and other “last minute” things, I remember that I have not eaten breakfast.

Pretty okay improvement potential of these morning routines: S

GOOD SATURDAY!

Anbefaling – Brimiland for store og små….

English version further down the page

På vår vei fra jotunheimen mot Lom kjørte vi forbi ett skilt hvor det sto Brimiland. Dette hadde vi hørt rykter om, men litt usikker på hva det var. Vi svingte av og ble enda mer usikker på om vi var på rett vei.

GRUS OG VEIARBEID

Vi fulgte skiltet og kom inn på en grus vei. Det var helt tydelig fastboende langs hele veien. Vi hadde kjørt en god stund uten å se noe til noe “park” . Når vi møtte på veiarbeid og omkjøring vurderte vi å snu. Men nei.. hadde vi kjørt så langt inn kunne vi jo kjøre resten å se hva dette var for noe.

Veien smalnet og vi hadde vel egentlig bestemt oss for at det var en bomtur da plutselig en haug med løse kuer dukket opp i veien. Du vet sånne gammeldagse kuer, lyse brune som ser ut som de bare lager sjokolade melk.

Så kom klatrparken frem , med fjellene i bakgrunnen.  Og helt innerst kom vi frem til det vi hadde hørt rykter om. Brimi Sæteren.

bilde 1

BRIMISÆTER

Er en sæter med husdyr, hjemmelagd mat og flott natur. Her har du muligheten til å overnatter, spise og handle.

Vi fikk jammen med oss noen godbiter vi også ost, pølse, smør som smakte  ekstra godt i lavvoen før vi satte kursen mot juvasshytta.

bilde 2bilde 5bilde 3bilde 4Sommerferie15 215Sommerferie15 211Sommerferie15 204

Brødet kjøpte vi på bakeriet i Lom som også absolutt er verdt en en liten stopp på veien .

ENGLISH:

On our way from jotunheimen to Lom we drove past one sign that read Brimi Land.This we had heard rumors, about but a little unsure what it was. We made the turn following the sign  and was even more unsure whether we were on the right path.

GRAVEL AND ROADWORKS

We followed the sign and came in on a gravel road. It was quite obvious locals along the way. We had driven quite a while without seeing anything looking like a “park”. When we met at road construction and a detour we considered turning. But no .. we had come to far  now we could drive the rest to see what this was.

The road narrowed and we probably had already decided that it was a wasted journey when suddenly a bunch of loose cows appeared in the road. You know that kind of old cows, light brown that looks like they just make chocolate milk.

Then we could see a climbingpark , with mountains in the background. And the we could see what we had heard rumors. Brimi Sæteren.

BRIMI SÆTER

Is a mountain farm with livestock, homemade food and great scenery. Here you have the opportunity to stay overnight, eat and shop.

We got to buy with us some goodies also cheese, sausage, butter that tasted extra good in the tent before we headed towards Juvasshytta the day after.

The bread we bought at the bakery in Lom which also certainly worth a small visit.

Klaustrofobi på  1800 moh. 

English version further down The page 

Vi kjørte nord-Europas høyeste vei helt opp til Juvasshytta. Litt nervøs når veien svingte seg, og det så ut som vi var på vei ut ett stup. Værre skulle det bli når vi gikk inn i 6600 år gammel is! 

Utsikt fra tunnelen mot Juvasshytta  

MIMISBRUNNR – klimaparken

På toppen finner du istunellen som tar deg 60 meter inn i over 6000 år gammel is. En fasinerende måte å lære om klima og gamle jakt tradisjoner. Ikke bare for barn, men voksne også 😉

   
        Bortsett fra en svært lærerik guidet tur, var det også utstilt flere funn gjort i området i forbindelse med smelting av isen…… Og best av alt?! En ISSKLIE😁

JEG KLARER ALT

Den sommerferien har bitt tennene sammen og kommet meg gjennom steder som kunne utløse den verste høydeskrekk, og nå….. Inn i en tunnel skåret av IS. 

Jeg var litt urolig i starten…. Men hva kan vel skje med is som allerede har ligget der i  over 6000 år?! Det gikk veldig fint , og det var virkelig verdt det! 

Nå begynner jeg å bli så tøff at det virker som den ideen om å hoppe i strikk begynner å bli mer og mer gjennomførbar 👍

ENGLISH:

MIMISBRUNNR – climate park

On top you will find a icetunel that takes you 60 meters into the over 6000 year old ice. A fascinating way to learn about climate and old hunting traditions. Not only for children , but adults too 😉

You can read more here.

Apart from a very instructive guided tour , it was also exhibited several discoveries made in the area in connection with the melting of ice …… And best of all ?! A slide made out of ice😁

Oppdatering Besseggløpet 2015

Vår yngste sønn på 8 år  var årets yngste gjennomførende utøver, eldste mann på 11 gikk av med ett gavekort på overnatting og kost på Gjendesheim. Med båttur og to drikkestasjoner inkl. Var det absolutt verdt de 900kr det kostet for 2 voksne og 2 barn å delta i Bessegløpet. 

Med skyfri himmel og topp stemning kunne ikke turen vært mer vellykket! 

Her er noen bilder 😊

  

         
Vi fortsetter turen vår i fjellet og kommer til å oppdatere med noen tips og oppskrifter. 😁👍

Alternativ halloween feiring

English version further down the page

Den skumleste halloween feiringen jeg noen gang har vært med på var i østmarkas stummende mørke. Med en liten lommelykt kjempet vi oss forbi gjenferd, hekser, spøkelser og varulver…..

Jeg lar debatten om denne høytiden ligge. Men deler hvordan jeg ønsket å bruke denne dagen.

DET VAR FOR 100 ÅR SIDEN ALT STARTET

Historien starter med at en liten gutt forsvant i skogen for 100 år siden. Hva skjedde med han og hvor er han nå…. Vi fulgte den mørke stien gjennom skogen. Kanskje den ville gi oss noen svar?!

halloween1

EN ALTERNATIV HALLOWEEN FEIRING

Bortsett fra alt godteriet er nok spenningen og mystikken det barn finner tiltrekkende med denne feiringen. Så hvordan gjøre dette til en minnerik dag og samtidig bruke tid med familien?

Turistforeningen arrangerte en alternativ feiring for barna. En 2 km spøkelsessti gjennom østmarka… Perfekt tenkte jeg… Skogen som er skummel nok  i mørket fra før av;)

Hallo2

SPØKELSER OG HEKSER

Vi møtte opp på østmarksætra med turtøy og kakao i sekken. Utrustet med lommelykter var vi klare. Tøffe som vi er gikk vi freidig i vei . Vi var en jevn strøm med mennesker som gikk sammen. Det ga oss en ekstra trygghet selv om spøkelser og gjenferd hoppet frem fra busker og kratt.

Men plutselig var vi alene. Gruppen hadde delt seg. Det var helt stille og svart. Kun lommelykten lyste opp ett stykke foran oss. Bak hørte vi lave toner fra ett trekkspill….. plutselig hørte vi ett kvinnehyl!!

Jeg skal ikke avsløre alt som skjedde…. for dette må du prøve selv neste år! Men vi overlevde, og kom trygt frem til bålet i andre ende hvor vi kunne sette oss ned å grille og nyte en varm kopp kakao. DETTE VIL DISSE BARNA HUSKE!

hallo3

ENGLISH:

The  scariest Halloween celebration I’ve ever had was in Østmarkas complete darkness. With a small flashlight we fought ourselves past ghosts, witches  and werewolves … ..

IT WAS FOR 100 YEARS AGO IT  ALL STARTED

The story begins with a little boy lost in the woods 100 years ago. What happened to him and where he is now …. We followed the dark path through the woods. Maybe it would give us some answers ?!

AN ALTERNATIVE HALLOWEEN CELEBRATION

Apart from all the candy I think the excitement and mystery is what kids find appealing with this celebration. So how coyld I  make this a memorable day while spending time with family?

The tourist Association arranged an alternative celebration for children. A 2 km ghosttrail  through Østmarka … Perfect I thought … The woods are scary enough in the darkness from before;)

Ghosts and witches

We met up at the Østmarksætera. Armed with flashlights, we were ready. Tough as we are, we went boldly in to the woods. We were a steady stream of people walking together, which gave a sense of security even if the witches and ghosts jumped out of the bushes.

But suddenly we were alone. The group had split. It was silent and black. Only the flashlight lit up little area ahead  of  us. Behind us we  heard the low tones from an  accordion … .. suddenly we heard a woman scream!!

I will not reveal everything that happened …. for this you have to try for yourself next year! But we survived and came safely to the fire in the other end where we could sit down to grill sausages and enjoy a hot cup of cocoa 😀