English version further down the page
Tenk at en person,ene og alene kan ha så stor innvirkning på hvordan mitt år og min hverdag skal bli. Endre alle planer, og være en så stor kilde til frustrasjon.
EN “BIG DEAL”
Vi har en 11 åring, og det er en jævlig big deal. Uten å utlevere for mye må jeg fortelle at han får meg sint, redd, frustrert. Gir meg lyst til å gråte, skrike og gi opp. Men han har også evnen til å gjøre opp for alt dette med en eneste setning : Jeg elsker deg mamma, en klem bare fordi han ikke har sett meg hele dagen eller bare ett smil.
Vi har nådd ett punkt hvor grenser skal tøyes, hvor alt er slitsomt og mamma(..og pappa!) kan være skikkelig masete og teit. Tung pusting og tunge sukk er blitt dagligdags.
Jeg fikk selv barn når jeg var 22 år, ikke altfor ung, men alikevel ung, Og underveis er det gjort mange valg både dumme, forhastede og noen smarte. Kan han ikke bare forstå at alt dette “maset” er for at jeg vil at han skal få maksimalt ut av sitt potensiale både innenfor skole og sport? At han skal jobbe godt nå slik at han er ordentlig forberedt på den dagen han må klare seg selv?
Å KREVE FOR MYE
Jeg skjønner det at hode er fullt av tanker og nye inntrykk. Og med dagens samfunn hvor alt skjer i lysetshastighet er det lett å bli stresset. Men jeg er sikker på at fysiskaktivitet,opplevelser i naturen og gode samtaler gir rom for refleksjon, utvider horisonten, reduserer stress og gir en sterk mentalhelse. Jeg vil ikke kreve for mye, og jeg skjønner at skoleuken begynner å bli tøffere, men jeg vil så gjerne bare gi han en sunn pause og gode minner om barndommen til den dagen han er voksen og ikke har så mye tid til mamma og pappa lengre……er det så vansklig å forstå?
EN SNILL GUTT
Vi har en snill gutt, og det er også viktig å fortelle. Ordentlig og høflig, oppvakt og talentfull. Kanskje det er derfor denne overgangen er så stor?
Etter mange “mamma” samtaler med personer som har barn i samme alder og eldre skjønner jeg at dette kun er starten….. åååå om jeg gleder meg! Men uansett godt å vite at dette skjer med alle.
Vi kommer oss gjennom dette også vi, sammen.
Deilig og vite at minstemann følger raskt etter da det kun er 2 års mellomrom… #panikkangst 😉
ENGLISH:
Imagine that one person alone can have such a big impact on how my year and my life will be. Change all plans, and being such a great source of frustration.
A “BIG DEAL”
I have an 11 year old, and it’s a damn big deal. Without telling too much, I must say that he makes me angry, scared, frustrated. Makes me want to cry, scream and give up. But he also has the ability to make up for all this with a single sentence: I love you mom ,a hug just because he has not seen me all day or just a smile.
We have reached a point where boundaries should be flexed, where everything is tiring and mom can be really fussy and stupid. Heavy breathing and heavy sigh has become normal everyday life.
He was born when I was 22 years, not too young, but still young, And along the way there have been many choices both stupid, hasty and some clever. Can`t he understand that all this is beacuse I want him to make the most of his potential both in school and sports? That he works well now so he is properly prepared for the day he must take care of himself?
TO REQUIRE TOO MUCH
I realize that the head is full of thoughts and new impressions. And with today’s society where everything happening in lightning speed, it is easy to become stressed. But I am sure that physical activity,experiences in nature and good conversations gives room for reflection, expandins the horizon, reduces stress and provides a strong mental health. I don`t wan to demand too much, and I realize that thw school week is starting to gett tougher, but I would so love to just give him a healthy pause and fond memories of childhood for the day he is an adult and no longe have so much time for mom and dad……is it so hard to understand?
A NICE BOY
I have a good boy, and it’s also important to tell. Proper and polite, bright and talented. Maybe that’s why this transition is so big?
After many “mom” conversations with people who have children at the same age and older, I realize that this is only the beginning … .. I can not wait! But anyway good to know that this happens to everyone.
We will get through this, together.
